|
Dette underlige uhyre som var dalt ned fra himmelen, vakte voldsom oppsikt, og spredte ikke så lite skrekk rundt seg. Ballongen ble senere utstilt i Drammen og Kristiania. Det ble også laget medaljer av metall fra ballongen, og noen av disse finnes fortsatt på Drammens Museum. Dette ble ikke siste gangen en ballong skaket opp sinnene i Krødsherad. I 1910 forsvant en tysk ballong med løytnant Richter som fører over Norge. En mann i Krødsherad hadde sett en lysning over Norefjell, og man trodde at ballongen var gått ned der. Lensmannen i Krødsherad tok seg av saken, og han ba Bjørn Haugan, bestyreren av Drammens og Oplands Turistforenings hytte på Høgevarde, lede leteaksjonen i Norefjell og Gråfjell. Haugan fikk med seg to mann og dro til fjells. Det var i desember og sterk kulde, med en gjennomtrengende nordavind. Karene hadde ekstra ulltrøyer med seg, og de måtte de surre om hodet. De overnattet på Høgevarde, og neste morgen var det et forferderlig uvær med vind og snøfokk, og det var ikke råd å oppholde seg utendørs. Den tredje dagen var det fortsatt sprengkulde og bitende nordavind, men etter å ha pakket på seg det de hadde av klær dro de likevel ut på leting. De gikk over Raumyrene, på vestsiden av Ranten og helt nord på Gråfjell. De vendte tilbake til Høgevarde med uforrettet sak. Kulden var fryktelig hele tiden. De hadde tredobbelte bukser på seg, men det blåste igjennom. - Men så dyttet vi avispapir inni dem, og da ble det lunere, fortalte Bjørn Haugan etterpå. Likevel var den ene av karene stivfrossen på tærne da han kom tilbake til hytta, og han måtte gni dem i snø til de var myke igjen. De dro hjem over Augunshaug, og vel nede i bygden fikk de høre at man trodde de var gått seg vill og kanskje frosset ihjel. En flink skiløper ble sendt opp i fjellet for å lete, men han kom snart ned igjen med beskjed om at været var så forferderlig at det var umulig for mennesker å ferdes i fjellet. Og noen ballong hadde ikke vært å finne. Bjørn Haugan og hans følgesvenner fikk 15 kroner hver i lønn for den turen, mens lensmannen av kongen av Sachsen ble utnevnt til ridder av Albrechtsordenen. Bjarne Røgeberg |
Fra Universitetets myntkabinett har vi fått fotografier av minne-medaljen fra 1870, her gjengitt omtrent 3,5 ganger forstørret. Jetong var nok den mest korrekte betegnelsen i sin tid. I en fortegnelse over norske medaljer etter 1814, av C. Holst, utgitt i Christiania i 1879, heter det om «ballongmedaljen» som ble preget med og uten hempe: VILLE D'ORLEANS. En luftballon) (LUFTREISEN 25, NOVBR. 1870. METAL FRA BALLONEN. (Solgtes ved en i januar 1871 i Christiania til Indtægt for de saarede Franske afholdt Bazar. hvor den prægedes af juveler Tostrup i de Besøgendes Nærværelse). 15 mm. |
|
Å kors, å kors, trekke med seg kona over Norefjell nyttårsnatta, sa klokkeren til Fridtjof Nansen. Mange celebre gjester har gjennom tidene besøkt Norefjell. Jørgen Moe som var prest i Krødsherad og Sigdal i1853-1863, søkte opp på fjellet, og det var den herlige utsikten fra Sandumseter som inspirerte ham til å skrive sitt dikt «Seterjentens søndag», mens Kristoffer Janson etter en tur til Norefjell i 1906 skrev diktet: «Hu hei kor er det vel friskt og lett uppå fjellet». Theodor Caspari skrev om utsikten fra Norefjell at den var den vakreste i det sørlige Norge mellom Gudbrandsdalen, Telemark, Gausta og Oslofjorden. I 1906 fant også professor Francis Bull veien til Norefjell. Han overnattet på Fjellhvil og tok neste dagen tur opp til Høgevardetoppen. Som ledd i en militær utmarsj i 1927 deltok Kronprins Olav i en vintertur over Norefjell. Turen startet fra Gulsvik, og deltagerne overnattet rundt et stort bål ved Gulsviksetrene. Neste dag gikk turen over Høgevarde og ned til Rugland i Eggedal. Vår olympiamester i tikamp, Helge Løvland, var også med på turen. Mest kjent er kanskje Eva og Fridtjof Nansens tur over Norefjell nyttårsaften 1890. De startet fra Olberg ut på formiddagen, og det var snøtykke og mørkt da de nådde toppen av Høgevarde. Da hadde de gått i ett kjør fra kl. 10.00 til kl. 17.00 uten mat. Midt oppe i snøkavet satte de seg til å maule mysost og pemmikan. De nådde ned til klokkergården i Eggedal, men da var det blitt så sent at de måtte vekke folk på gården. Eva var så trett at så snart hun hadde satt seg i en stol sovnet hun. «Han er nok trøtt den vesle karen du har med deg», sa klokkeren. «Det er kona mi», sa Nansen. «Å kors, å kors, å nei, å nei. Trekke med seg kona over Høgevardetoppen nyttårsnatta». |
Eva Nansen på ski i utstyr fra 1890. Bjarne Røgeberg. Av andre som har funnet Norefjell og Høgevarde verd et besøk er daværende kronprins Gustav Adolf og prins Erik av Sverige. De holdt til på Ringnesfamiliens hytte Fjeldheim, en hytte som forøvrig brant ned under krigen. I sin tid som utenriksminister gjestet Wedel Jarlsberg Høgevarde, likeledes andre statsråder og høye embetsmenn. |