Nokon morrosame karar tippa no på at det måtte være ein bastard imillom rev og geit!
Men ho mor var'kje i tvil.
Det er nok skrubb det, Endre, sa ho.
Ho såg det på rova på'n.
Den var jevn hele veien bakover.
I de dager var det på Norefjell som andre steder vilt i massevis.
En jeger behøvde ikke vende tomhendt hjem etter en dag i fjellet.
Hare og storfugl var det nok av, og sammen med brødrene sine fartet Endre mye rundt i fjellet i de dager.
Da vi frittet Endre ut om Norefjell som jaktterreng på begynnelsen av 1960- tallet, ristet han på hodet: - Nei, å dra på Norefjell i dag, er jo som å komma tel bi'n, det.
Før i tida var vi godt fornøgd med å ha nokon bijentur på seterstølen om sommeren.
De kunne vi danse med på låven i lyse netter, kommenterte skrubbeskytteren.
Endre Skaseth var kjent som en dyktig kubbestol-maker.
Mange solide trestammer ble under hans følsomme hender forvandlet til en pryd i mang en stue.
Av en kjempegran som sto i Fossumjuvet, lagde han fire kubbestoler.
På en av stolene sto følgende inskripsjon:
«Stans vandrer, sæt dig og hvil
Av fire søsken jeg den største er.
Vi er rundne av samme rot.
Ved Norefjeld i Dybendal
min vugge stod».
Endre var også en dyktig rosemaler.
Som unggutt hadde han gått i malerlære i Drammen.
Blant annet hadde han jobben med å male opp samtlige dampbåter som i sin tid trafikkerte Krøderen.
Nå begynner det å bli lenge siden Endre Skaseth - den siste ulveskytteren på Norefjell - la vandringsstaven ned.
Nils Drolsum.
Fra Sigdal og Eggedal Bygdemuseums samlinger
Kvinneliv fra Eggedal. Fargene er rødt med gråbrune roser, enkelte roser er grønne og gule, foret er hvitt.
Sigurd Tveilen har levert inn livet til museet, og det er ført inn i registreringsprotokollen den 1/1 1942, men det er ingen nærmere opplysninger om hvor det kommer fra i Eggedal.
Er det noen av leserne som vet noe mer setter museet pris på å få opplysninger
Garnvinne fra Eikje.
Garnvinna er laget til Anne Stenersdatter Eken.
Hun blei født i 1817 på Eikje.
I 1842 blei hun gift med Stener Tomasen fra Strand. (De hadde gården.) Garnvinna har sia vært på Eikje til Stener Eken gav den til museet i 1942.
Garnvinna har en litt uvanlig form. ved museet har vi ingen som ligner denne.
