God mat i Eggedal var Blodklubb med biggmjøl
I Nomedal bruka døm ikkje blo i klubben, de va berre raspeklubb der bori.
Men da je kom te Eggedæl, lærte je på ein an sjikk da (1875).
Vi raspa skrelt taffel (poteter) på raspa, rørte i blo og hadde i salt og mjøl, helst biggmjøl, men og lite rugmjøl sa'n vart blautare og meir såppin da.
Vi rørte me turu og hadde så blaut deig som rå, vette hennane i vatten og laga klubbar.
Så hadde vi fett i, du verden å feit klubb vi laga te, sauefett, nirefett, de råka vi hadde flesk i'n au, ferst flesk.
Da va're beste å koke på fleske lite fist.
Så koka klubben mølløm ein og hallan time i vatten. ja, vi salta lite på klubbevatne.
Så te håndags koka vi enda klubben i samma grita me kjøtt og flesk, så te eia bruk.
Nå're va telaga meir klubb enn vi åt opp varm te meddas, så varma vi'n oppatt ve å koke'n litte atte.
Kall klubb vart skøri i sjivur, lagt i panna og enten koka i mjølk hell stekt i fleskefett.
Han sto og surra te mjølka va mest innkoka, da va klubben blitt blaut, mest som ei røre.
De va te dugurs hell te kvells.
Koka klubb va meddasmat helst, og da hadde vi jenne lungemos attåt, så klubben jore ut for taffel på ein måte.
Men de va mange som hadde klubb te meddas me suppe, helst kjøttsuppe attåt.
Je veit vi hadde enda klubb te bisk sommetir, oren helst vare te meddas me gammal suppe attåt, me røtar og tåffel i.
I Sigdal var det enda klubb til føre dugurn, koka og ofte med hellerpølse attåt, koka i same gryta, og så poteter.
Tenerane hølle klubbelag etter slaktinga.
Fra Sigdal og Eggedal Bygdemuseums samlinger
Ved museet er det en spade o gen greip som Sigurd Tveilen har skaffet museet i 1942. Tveiten fikk disse fra Sundbakken.
Begge er merket med «G R», men vi vet ikke sikkert hva bokstavene står for.
Greipen har tre tinner av jern, mens spaden er av tre med «jerrnskoing», noe som var ganske vanlig dengang jern, var forholdsvis dyrt.
