Høgevardehytta i mars 1944. Foto. Peter Kolstad

MATBOD OG LOKUM

At styret gikk grundig til verks når det gjaldt planene for byggingen av Høgevarde, kan man lese av forhandlingsprotokollen.

Det står der at styrets beslutning gikk ut på å oppføre en «matbod» av ca. 4 kvm. rominnhold, og vedbod av samme størrelse, anbragt på den mot Høgevarde vendende side langsetter hytten henimot dennes vestlige ende, på venstre hånd når man står i kjøkkendøren, vendt utad, og forsvarlig fastboltet til hyttens vegg, samt henimot hyttens østlige ende på samme side et lokum, 2 m dypt med et hull og lokk til samme.

Høyden av matbod og vedskur, hvilket skulle være omkring 2 m bredde, skulle være 2,5 m inne ved hytteveggen og 2 m ved den ytre vegg, med skråtak, dekket med bord og bølgeblikk, lokumet av samme høyde og med tilsvarende skråning av taket.

Lokumets gulv skulle anbringes således at der under setet skulle anbringes en avskåret tønne med hanker i samme til bortbringelse og tømming av innholdet».

Pinsen kan inntreffe med full vinter på Hagevarde.

Her før restaureringen i 1977 og 1979, og mens utedoen ennå var på plass. Foto: R. Helgerud

UTVIDELSER MÅ TIL.

Fra århundreskiftet og utover tok besøket på Høgevarde seg kraftig opp. og det ble snart klart at hytten ikke maktet å ta i mot alle besøkende.

Så allerede i 1905 besluttet styret å reise et nytt bygg på Høgevarde, denne gang skulle det være av tre.

I løpet av 1907 sto hytta ferdig, og den kostet med inventar ca. 5700 kroner.

Den nye hytta som lå adskilt fra steinhytta inneholdt oppholdsrom, spisestue og syv soveværelser.

Samlet antall sengeplasser kom dermed opp i 40.

Men det stoppet ikke med dette. Norefjell var nåfor alvor blitt kjent, og hytta kunne til sine tider, særlig i påsken være overfylt.

Det tok noen år før Turistforeningen så seg istand til å ta fatt på neste byggetrinn, og det kom i 1935.

Da stod det ferdig en bygning av tømmer satt opp av byggmester Hoffart og hans folk fra Sigdal. 

Grunnen til at hytte nummer to ble plassert adskilt fra steinhytta, var at man ikke vil stenge for den vakre utsikten ned mot Krøderen.

Det tredje bygget fant man likevel å ville plassere slik at det bandt de to tidligere hyttene tilsammen.

Med det nye bygget var sengetallet kommet opp i vel 50, men selv det kunne være for lite mange ganger.

Etter siste krig var Høgevarde fortsatt et populært mål for turistene, og besøket holdt seg godt oppe.

I 1959 gjennomgikk hytta en omfattende restaurering, men så kom seksti-årene med sterk nedgang i antall overnattinger.

Et bunnnivå ble nådd i 1962, med bare 69 overnattinger i løpet av sommeren.

Men dette skyldtes den usedvanlig kalde sommeren det året.

Ennå langt ut i juli måned lå det 1,5 m snø innover mot Høgevarde.

Først i august måned var hytta tilgjengelig.

Sommeren 1970 var hytta stengt for første gang siden den ble innviet i 1893.

Besøket var gått sterkt tilbake, og anlegget var i forfall.

I de neste år var Høgevarde bare åpen i påsken, og styret var sterkt inne på å nedlegge stedet.

Men det viste seg snart at det var behov foret inntakssted herunder Høgevardetoppen, og i 1977 ble en større restaurering satt i gang.

Trebygningen mot sør ble revet, og på de samme grunnmurene ble det reist en enetasjes bygning.

Den ble innredet som en kafeteria beregnet på å ta imot dagsbesøkende.

Midt-bygget ble omgjort til selvbetjenings-avdeling, og i 1979 ble steinhytta gjenstand for en omfattende restaurering.

Anlegget er nå i meget god stand.

Kafeteriaen er åpen i skolens vinterferie og i påsken, mens selvbetjeningen er tilgjengelig hele året

Høgevarde etter ombyggingen og restaureringen i 1977 og 1979.

Foto Bj. Røgeberg.

tilbake til 1985-1`s startside.

tilbake til Under Norefjell`s startside. 

til side 17