JENNY WEGGESRUD, Båsheim,

ble intervjuet av sønnedatteren Åse Weggesrud.

Hvor arbeidet du da du var ung?

-Det var på Strand, det.

Hvor lang var arbeidstiden?

- Det var, ja - fra syv om morgenen til syv om kvelden.

Var det travle dager?

- A nei, jeg kan ikke akkurat si det.

Hadde du noe fritid?

- A nei, det var ikke stort.

Hva hadde du i lønn?

- 40 kroner i måneden.

Trivdes du?

-Ja.

ANNA RAMSTAD, Prestfoss,

ble intervjuet av Ann Karen Kittilsen

.Kan du fortelle om et sted du arbeidet som ung?

-Jeg var i Sandsvær, der var jeg på ysteri i 3 år.

Så var jeg på en gård i flere år

Hvor lang var arbeidstiden?

- A, i fra tidlig om morgen, like i fra klokka halv sju om morgenen til den var klokka åtte om kvelden.

Hadde du noen fritid?

- Bare ei helg i blant, annenhver helg.

Hva hadde du i lønn?

- Det var 35 kroner om måneden, trur jeg.

Trivdes du?

- Ja, jeg trivdes godt. Men dette er lenge siden det.

OLAVA HAGA, Båsheim,

ble intervjuet av datterdatter Merete Gunnerud.

Kan du fortelle litt om et sted du arbeidet som ung?

- Jeg arbeidet i Fosslia i Krødsherad.

Jeg var budeie, jeg stelte fjøs, stelte inne og mye mer.

Var det travle dager?

- Ja, jeg jobbet ganske hardt hver eneste dag.

Hadde du aldri noen fritid?

-Jeg hadde ei uke eller 14 dager i året og fri på søndager.

Hva hadde du i lønn?

-Jeg hadde ca. 40 kroner i måneden.

Trivdes du?

- Ja, jeg likte meg bra.

Det var hyggelig vertskap og jeg fikk forholdsvis høy lønn.

ONGESKRÆMER

Ho «Guri sø'i lia» va' ongeskræma på setra.

Va' vi'kje snille, truga ho bestemor me' at «Nå kommer ho Guri sø'i lia».

(Håvard Støvern 1984)

Ellers var «øllenykken skræme for å holde ongene unna øller (kilde/ oppkomme).

Andre ongeskræmer i bygdene?

TURISTHYTTA UNDER HØGEVARDE

Av  Bjarne Røgeberg

Nitti år etter at Norges første fotturist, drammenseren Christen Smith i 1803 hadde foretatt sin vandring i Eggedalsfjellene, ble Norefjell for alvor åpnet for fotturistene.

Drammens og Oplands Turistforening ble stiftet i 1888, og allerede første året utga foreningen en reisehåndbok over Buskerud amt, forfattet av friluftsmanen, professor Yngvar Nielsen.

Han hadde så tidlig som i 1860-70-årene besøkt Norefjell, og han skrev i reisehåndboken at «den som ikke søker opp på Norefjell og kan innregistrere et besøk deroppe mellom sine høyfjellsminner er i den henseende fattigere enn han burde være».

Turistforeningen tok seg dette ad notam, og bare tre år etter stiftelsen besluttet styret under ledelse av dets driftige formann, stads-hauptmann Johan Jørgen Schwartz, å føre opp en steinhytte på Høgevarde, en hytte i likhet med den Skien/Telemark Turistforening skulle reise på Gaustatoppen.

Hytten skulle bygges «nettopp nedenfor eller i begynnelsen av den ur over hvilken man fra østsiden stiger opp på Høgevardes topp, nær kanten av det samme steds liggende tjern».

I styret var det uenighet om man skulle bygge en hytte i tre eller stein.

Det ble altså stein, og arbeidet ble satt bort til en gråsteinsmurer fra Sigdal. (Iflg. Herleik Ødegård, Krødsherad var «Heisen Dreisen» i Nilsplassen u/Ødegården med og mura opp denne steinbua)

For å få entreprisen gikk han ned fra 4200 kroner til 3150 kroner.

Styret angret siden på sitt valg, men etter mange viderverdigheter kom hytta under tak, og ble innviet 5. juli 1893.

Hytta besto av kjøkken, stue og to soverom med ialt åtte senger.

Allerede første sommeren ble hytta besøkt av 563 gjester.

Styret hadde gått igang med hyttebyggingen uten å sikre seg rett til tomten.

Først året etter fikk foreningen tinglest

kontrakt på ti mål rundt hytta. Skjøtet var utstedt av eiere av gården Gulsvik i Flå.

Men snart meldte eieren av gården Haugen i Eggedal seg som eier av grunnen der hytta lå.

I 1898 satte man igang en grundig gransking av en eldre utskiftningsforretning, og det viste seg da at tomten tilhørte hverken Flå eller Sigdal, men derimot Krødsherad.

 Den lå innenfor grensen til fjelleiendommen tilhørende gården Ringnes.

Og da var det at bryggerieier Ellef Ringnes fremsto som den store velgjører.

Han tilskjøt foreningen et større areal gratis, bare med det forbehold at grunnen skulle falle tilbake til hovedbølet om Turistforeningen skulle opphøre eller at hytta kom over på private hender.

Senere ble denne klausul opphevet, og foreningen er nå suveren eier av et større område som bl.a. omfatter praktisk talt hele tjernet og når helt opp til toppen av Høgevarde. 

tilbake til 1985-1`s startside.

tilbake til Under Norefjell`s startside. 

til side 15