DET BLE ARBEID
FOR MANGE
Vi har, som nevnt, bare en innberetning og et
regnskap å holde oss til om vi vil forsøke å få tall på arbeidsplassene
ved verket.
Høsten 1876, og utover vinteren etter, var det jamt over 19
borhauere og 20 skeidere på Grågalten.
Det var visst mange av de samme
karene som arbeidet ved Ramstadgruva sommeren 1877, så det blir ikke noe
særskilt mannskap å regne med her.
Vi mangler direktører, det var en
bestyrer, men det er ikke sagt hvor han hadde arbeidsplassen sin, en
bokholder, en formann, en maskinmester, en assistent på kontoret og 3
oppassere.
Nå veit vi at det var bokholderen Ellert Ellertsen
som tok over alle dokumentene som gjaldt drift og regnskap da
gruvedrifta med smelteverket stanset opp.
Han tok dem med seg da han
begynte som handelsmann i Skatvedtfossen.
Der døde han alt før to år var
gått og alle papirene ble snart ødelagt.
Derfor har vi ikke noe å holde
oss til om vi vil ha greie på mannskapet ved smelteverket, men vi må vel
trygt kunne regne med 20 mann.
Det er fortalt fra gammelt av at det gikk
30 hester i malmkjøringen, til det kom kjøring til og fra Krøderen.
Ut fra slikt løst overslag finner vi at det måtte
vært minst 100 mann i arbeid her travleste tida vinteren 1876/77.
Det
varte ikke lenge.
Som vi har nevnt, ble tallet på borhauere i
Grågaltgruva satt ned alt i januar, for skeiderne i mars, ada man snart
på Grund af mindre heldige Udsigter for Nikkelen sia sig foranlediget
til at indskrænke.
Driften heter det i beretningen om drifta.
Det var
arbeidet opp store hauger med malm ferdig til å smeltes, mye av den lå
alt nede ved smeltehytta.
De «mindre heldige Udsigter» var prisen på nikkel som
bare falt og falt. Det var
gjort store nikkelfunn i Canada og i Ny Caledonia, ei øygruppe øst for
Australia. Det førte til overproduksjon av nikkel, dermed gikk prisene
ned til langt under det Sigdal Nikkelværk A/S var grunnlagt på, i løpet
av to år falt prisene ned til omtrent det halve.
Etter rundt 13 måneders drift, ble det full stans sist i november 1877,
i hvert fall ved gruvene, for styret søkte frist-bevilling for begge,
dvs at de søkte om å
beholde rettighetene, sjøl om det ikke var drift. |
ET NYTT SIGDAL NIKKELVÆRK A/S
I brev datert Drammen 18. mai 1878, sendt privat til
folk i bygda, vendte gruveeierne seg med aksjeinnbydelse og utkast til
lover for et «Sigdals Nikkelværk».
Lovutkastet har vi, videre en
oversikt som gjelder drifta fra 1. november 1876 til nyttår 1878, og
regnskapet fram til midt i mars 1878, men aksjeinnbydelsen mangler.
I
den tid var det regnet opp gruver, eiendommer, bygninger,
malmbeholdninger, hytteanlegg med videre slik det var å finne 1.
november 1876, samlet verdi 440.000 kroner.
Aksjekapitalen var fordelt på 1300 aksjer a 300
kroner, hovedkontoret var ved
«Værket i Sigdal», men generalforsamling skulle holdes i Drammen.
En
direksjon på 4 medlemmer skulle stå for styret i aksjeselskapet.
Det ble
vel en gang sist i året 1878 at smelteverket ble satt i gang igjen.
Ved et syn - befaring -
samme høsten, fant fagmannen at djupet på gruva nå var 23 meter, lengde
64 meter.
Gangen var fra 4 til 6
meter brei.
På 20 meters djupvar den
12 meter brei.
Der var adskillig god malm, kopperkis isprengt magnetkis i en gabbroaktig
bergart, på begge sider avgrenset av gneis.
Det så ikke ut til at
forekomsten skulle tape seg, «den kan derfor, efter min mening, ansees
som meget lovende.»
Gjennomsnitts daglønn for borarbeidere hadde vært kr.
2,63.
Ved skeiding ble
malmen delt i tre slag:
Beste sort med ca. 1,35% annen sort med ca.
0,80%, og siste sort med ca. 0,35% nikkel og kobolt.
Men tredje sort
skulle lagres på gruva så lenge som det var malm å hente i Ramstad
gruva. Videre var det sortert ut en del koppermalm.
Kjøring vinterstid
på en «ret god vintervei» ned til Verket, kosta kr. 3,75 pr. tonn. Det
ble daglønna for hest og kar for to turer. På
Verket kosta da et tonn malm:
forts. |
