JERNVERK PÅ SOLUMSMOEN?
Ut i 1860-åra var landhandler Madsen på Solumsmoen nær ved å få satt
igang et jernverk i nedre Sigdal. Planene var klare.
Men så kom det en
skarp protest fra Hassel jernverk på Eiker.
Det ble påstått fra
Hasselverkets side at det ville bli for lite køl til to verk så nær
hinannen. Hassel jernverk trengte til sin drift minst 4300 lester trekøl (a 18 tønner) årlig.
Det
svarer til 250 tønner køl pr. arbeidsdag. I tilfelle det kom et jernverk
i nedre Sigdal,
ville det føre til kølmangel og dyrere drift for Hasselverket. Det hjalp
ikke om Madsen holdt fram at Sigdal - Eggedal ikke leverte køl til
Hasselverket unntatt litt fra Grenskogen, og at et verk i nedre Sigdal
ville være godt berga om det fikk all køla som Sigdal-Eggedal kunne
skaffe.
Myndighetene stengte for tiltaket til
landhandleren.
I stedet skulle
jernmalmen fra nedre Sigdal leveres til Hasselverket.
Det ble bare et eneste nikkelskjerp på vestsida av Prestfoss og et på
østsida som ble satt i drift, som Sigdals Nikkelværk A/S.
FRA SKJERP TIL GRUVE.
Vi kan med det samme slå fast at det var så helt i siste liten disse
gruvene ble satt i drift, et par år seinere ville det neppe vært noen
som var villige til å våge penger på et slikt tiltak.
Det var prisen på
nikkel som var årsak til det.
Anders Ellertsen Ovestad hadde brev på et nikkelskjerp i Rustandmarka
sørvest for Prestfoss. Det lå like ved setra til søre Rustand, faktisk i
sjølve setervollen og var fra 1869. Det andre skjerpet som var aktuelt
lå i Ramstadmarka.
Anders Ellertsen Ovestad hadde brev på et nikkelskjerp i Rustandmarka
sørvest for Prestfoss. Det lå like ved setra til søre Rustand, faktisk i
sjølve setervollen og var fra 1869. Det andre skjerpet som var aktuelt
lå i Ramstadmarka.
Anders Ellertsen Ovestad hadde brev på et nikkelskjerp i Rustandmarka
sørvest for Prestfoss. Det lå like ved setra til søre Rustand, faktisk i
sjølve setervollen og var fra 1869. Det andre skjerpet som var aktuelt
lå i Ramstadmarka.
Det første selskapet, det som startet opp drift av Sigdals Nikkelværk A/S, drammenseren overrettssakfører Tore Bang, Ole og Martin
Haugan og tre aksjeeiere som lite er nevnt.
Skjerpefeltet i Rustandmarka ble nærmere undersøkt i 1874.
Det var et norittfelt som
førte betydelige forekomster av nikkelholdig magnetkis med opptil 2,5%
nikkel.
Ennå var nikkelprisen høg, alt så lovende ut.
Det skulle bli fast og godt betalt arbeid for folk i bygda og god
fortjeneste for aksjonærene.
|
Vi kan trygt si at hele Sigdal Nikkelværk
A/S tufta på et fullt forsvarlig grunnlag.
Før selskapet gikk til inn kjøp av skjerp og grunn, trengte det
bevilling til drift av smeltehytte.
Interessentene i Sigdals Nikkelværk
A/S, det var da trelasthandler Ole Haugan & Co., J. R. Paasche, kasserer
J. N. Juel, banksjef B. Broch og skolelærer E. Ellertsen, sendte en
underdanig søknad til kongen om bevilling til hyttedrift ved Prestfoss i
Sigdal, med rett til å kjøpe køl og ved i dalen.
Gjennom amtmannen gikk
søknaden til bergmesteren i det østre søndenfjeldske Distrikt til
erklæring.
Bergmester Mejdell gikk inn for søknaden som var ganske fyldig
når det gjaldt opplysninger om skjerpa, resultatene av prøvesprengninger
og prøvesmeltinger.
Professor Münster
hadde stått for analysene.
Her kunne det ikke være annen løysing enn å
anlegge smeltehytte, de lange avstandene til nærmeste jernbanestasjon,
Krøderen, ville gjøre transport av malm altfor kostbar.
Den måtte
foredles ved smelting.
Videre ville elva like nedom utløpet av fjorden
gi kraft til maskinene.
Saken gikk til skogdirektøren som så vendte seg til forstmester J.
Scheen etter en uttalelse.
Denne gikk inn for bevilling, skogene i
Sigdal og Eggedal, de siste kjente han til, hadde mye avfall etter
tømmerhogsten, all den grove tippen lå igjen.
Det ville være en fordel
om dette virket ble brukt.
Jamt over var folk i bygda velstående og
hadde et godt skjønn på skogkultur, så han fryktet ikke at noen skulle
fristes til å ta verdifullt virke til kølbrenning eller ved, skreiv han.
Departementet krevde så oppgave over hvor mye køl og ved en regnet
med til årlig drift av smeltehytte. Til det ble det svart
at rundt 2000 lester køl og 400-500 lagter ved. Det var sikkert til
nytte for starten. av nikkelgruva her at Hasseljernverk i flere år hadde
ligget ute av drift. Men 7. juli 1875 hadde Sigdals Nikkelværk A/S departementets godkjenning for start, på
visse vilkår. |
