T

Det tar tid å opprette et index over alle siderne, så om dere finner feil i lenker mm, så skriv til mig:  perlinnes@euroteam.se tar sommerferie nå 19. Mai 2010

Th. Kittelsen skriver i Løgn og Forbandet Digt:  Hefte 2008-1

"Bjørnsonfjeldet" TH Kittilsen

Th. K - "Borgstuen"   Hefte 2007-1

Søndre Huseby,  V.Aker

Da Kittelsen og Skredsvig møtte Ola Velland  Hefte 2007-1

Kunstnerhjemmet Lauvlia;  2007-1

Lauvlia -Kittelsens Soria Moria. "Høgfjell" - malt av Th. Kittelsen 1903.

Norefjeld  Hefte 2007-1

Av Th. Kittelsen

 

Tossen.  Hefte 2005-2

Av Andreas Mørch

"Vennas åv frå tatten." hefte  2004-1

Av Andr. Mørch  Når ungene for 70-80 år siden skulle vennes av fra tatten, brukte mødrene å reise bort et par dager.

 

Ramfoss Træsliperi med arbeiderboligen.  Hefte 2007-1

I midten bak ser vi sliperimesterboligen og øverst til høyre trallebanen som bragte tremassen til pakkehuset.  Ramfoss krafverk 1961

 

Truls Ørpen (1880-1958)  Hefte 2008-1

- et 50 års minne. Prolog ved Truls Ørpens Monument søndag 14. juni 1979  Til Truls Ørpen av Erik Humlegard   Truls Ørpens visesamling I "Mi eia spellemannshistorie" forteller Truls G Ørpen om livet sitt som spellemann.

TRULS FØNNIN  BJØRN KNUTSEN  Hefte 1985-2

I novellen 'Truls Fønnin og bukken' har Chr. Skredsvig kalt ham Truls.

 

TURISTHYTTA UNDER HØGEVARDE  Hefte 1985-1

Bjørn Haugan var bestyrer på Høgevarde fra 1893 til 1936.  Nitti år etter at Norges første fotturist  MATBOD OG LOKUM  UTVIDELSER MÅ TIL.   Høgevarde etter ombyggingen og restaureringen i 1977 og 1979.  Kari og Einar Haugan var vertskap på Hagevarde fra 1936 til 1970.   DEN FØRSTE BESTYRER.   MØTE MED BJØRNEN    TRE GENERASJONER

 

Tømmerstokken ved Warhus Hefte 1985-2

I mange år lå det en kjempestokk under et 'tekke' ute ved Warhus på Modum,

 

 

Tømmerstokken ved Warhus 

I mange år lå det en kjempestokk under et 'tekke' ute

TRULS FØNNIN-BJØRN KNUTSEN 

I novellen 'Truls Fønnin og bukken' har Chr. Skredsvig kalt ham Truls.

Tron, Trono, Tryne og Tronostein

Tronostein, delesteinen som liger uti vatnet markerer seks deler og Radelet.

Trøllkunster og anna overtru

Trøllgritur (Jettegryter).

Trøllgritur e å sjå mange stanna den dag i dag.

BÅNEVISE

Ved det kom trollet Tron Trond Tryne fram og ville tinge seg gjeter. -

To aurer levde i vasskaret på Nubberud

På Nubberud hadde de et vasskar i tunet.

En fisketur til Trytetjenn.

Karl Hunstad og Magnus Støvern fisker tryte fra skjæret i Trytetjern

Tatrene

tomte eller tuftekall.

Tjyrubrenning

Så langt tilbake som vi har skriftelige kilder kan vi høre om tjyrubrenning.

TJYRUOVNER

Ole Endeberg d.e. var over til Tunhovd i Numedal for å lære å mure

KJØRE - VA

Der kunne ein kjøre over mest heile sommarn, vannet står hesten omtrent  

THE TUKUA FAMILY

Tidsperioder brukt i arkeologien.

 

NYMOEN. 

DE SVIDDE PA TRE...

Alt om den gamle sviinga er glømt, ingen har prøvd å finne ut hva fedrene egentlig mente med den.

TJENESTEJENTA

Dette er ingen gammel historie, den når bare bakover til omkring 1920.

Trøllgritur (Jettegryter). 

 Torestein

 

Tossen. Av Andreas Mørch

Om tenner og tannverk

Glad i tobakk

 

Torestein

Torestein e aldeles runn å fin som 'n sku vara arbitt.

Torvtaking

Bruk av tobakk.

Valbjørk snushorn med sølvbeslag.

Snusvrikke (snuskvern) fra Nubberud.

TURISTHYTTA UNDER HØGEVARDE

Bjørn Haugan var bestyrer på Høgevarde fra 1893 til 1936.  1985-1-14

TRE GENERASJONER 

Etter vel 40 strevsomme år på Høgevarde gikk Bjørn Haugan fra borde 

To bordsetninger 

«Ho Marte sko' gjifte seg, og som så ofte blei det trangt om plassen. 1985-1-18

Tossen.Av Andreas Mørch

 

Veie - tjyruolje. 

Trillemarka og en til og en liten kopi

Trøllkar'n

Tømmermenn. I gamle dager var det mange som tok på seg

I TØMMERSKAUEN 1

Vi ordna på tømmerveiane om sommar'n.

TØMMERKJØRING

Tømmermenn.

 

Tømmerfløyting i Krøderfjorden

Kryllinger på tømmerfløyting i Gulsvik 1930.

Tømmeret som handelsvare.

Brøtningen.

Tømmerfløytinga.

Fjordkarane tar styringa. 

Gunnar Skogly, , formann i fløyterlaget i over 30 år.

Fjordkarane på Klinketangen ca 1950.

Tømmervelte ved Storevassdammen 

 

 

Transport

Litt om vareomsetning og transport i "de gode gamle dager"

I 1966 var Krøderen Samvirkelag 5O år. I den anledning forelå en fyldig beretning, ført i pennen av Martin Foslien.

Dampbåten "Norefjeld" ved brygga på Krøderen. "Norefjeld" gikk i rute på fjorden 1895 - 1925. 

På holdet ser vi ellers Krøderen Dampsag til v. og Kallagers forretning og hotell øverst til h.

Krøderen jernbanestasjon.

Restturangen til h. blei fjerna i 1920 - åra

TÆLJEBILA

De fleste kjenner til den store øksa, tømmermannsbila, den

«SØLL - TØLLØV»

Tannverk, Andreas Mørch forteller:

Det hendte at barn forsømte skolen fordi de hadde tannverk,

Thorsten Andersen Bjørka

forteller om opplevelsene sine da tyskerne kom til Norge under 2. verdenskrigen

TUSSEN

En fottur jeg vil fortelle om.

Trillesetra omkr. 1916

SAGNET OM TUSSEKLYPET

Av Håvard Støvern

"Han onkel Magnus (Støvern) sa at døm i slekta som hadde

TUSSEN VED HOVLANDSKVENNA

I Sigdalslagets årbok fra 1929 er det et stykke om pastor Olaf Lind Jenson.

Tron, Trono, Tryne og Tronostein

Tronostein, innst i Horgesetervatna, ligger i Radelet mellom Lyngdal og Sigdal.

Tor Skalland 

Han Tor Skalland huksar je, han kom kjørenes i Kofsegatune, der ga'

FRA HVERDAGSSTREV TIL DANSARLEIK OG TIURKLONK

Toveseter. Tegning av Ernst Bjerknes.

TOPOGRAPHISK - STATISTISK BESKRIVELSE OVER KONGRIGET NORGE.

Fra Otto Flågan har Under Norefjell fått låne utdrag av "Topographisk-Statistisk Beskrivelse over Kongeriget Norge, Anden

Arthur O. Tukua

Arthur Tukua var sønn av Ole Olsen Tukua fra Skinneseie i Krødsherad og Gunhild Eriksdtr. fra Nymoen u. Velstad.

 

Tamreindrift på Norefjell 1954 -1968 - del II 2 -  Hefte 2009-2

En leierein ved Flatvollen, Leiedyr, Avvikling, Innslag av samer,

 

Tverrdalsmmålet - del 1  - Hefte 2009-1

En dialekt eller flere?  Bygdemålsarkivet,  Funksjonen til ei ordliste.

 

Tverrdalsmålet del II Eldre dialektprøver  - Hefte 2009-2

 

Tamreindrift på Norefjell 1954-1968, del I  - Hefte 2009-1

Det er mars 1954, Hvorfor ble Norefjell valgt som nytt beiteområde?