|
S Det tar tid å opprette et index over alle siderne, så om dere finner feil i lenker mm, så skriv til mig: perlinnes@euroteam.se tar sommerferie nå 19. Mai 2010
Reist til minne over Lensmann Aalde
og Lensman Solumsmoen.
Hefte 2007-1
De falt på sine poster 22.8. 1926
Glimt fra seterdrifta i
Krødsherad i gamle dager.
Hefte 2005-2 Kinning, ysting, bresting og
primkoking ved sida av mjølking morgen og kveld, gjorde at dagen blei
travel for seterkjerringa, helg og hverdag.'
Låvekrakk fra Skorta.
Hefte 1985-1
Gave til S&E BM fra Kristian
Skorta. Låvegolvet blei sopa heilt reint. Til venstre for haugen sette
de seg på låvekrakken,
Minneord Håvard Støvern.
Hefte 2007-1
Håvard Støvern til
minne. 2006-07-06
Ole Bjørnsen Smedsrud småbruker, smed og organist
Hefte 2007-1
SIGDALSLAGET I AMERIKA
Hefte 1985-2
Sigdalslagets årbøker
Tittelside til Sigdalslaget første bok.
Fra Sigdalslagets årbok for 1914
Skrubbeskytteren under Grindefjell Endre Skaseth.
Hefte 1985-1 Det er oppe på de steinete viddene under Grindefjell en
høstdag da de første snøfillene jager under den gråtekte himmelen.
Av Andreas Mørch
Ole O. Strand forteller
til Andreas Mørch
Hefte 2005-1 8. sept. 1978.
Grasfrø. Reiar Li
Det va
ein aksjon på Flågån, Det va i ein slåttedans på Slettehefta
Enkelte stelte i stand sagmann.
JERNVERK PÅ SOLUMSMOEN?
Hefte 1985-1
Ut i 1860-åra var landhandler Madsen på Solumsmoen nær ved å få satt
igang et jernverk i nedre Sigdal.
FRA SKJERP TIL GRUVE.
FRA SETERVOLL TIL GRUVETOMT
Ei uke etter at det
var i orden med hyttebevillingen gav Jacob Borg Tandberg skjøte
MALMVEGEN GRÅGALTGRUVA RAMSTADGRUVA DAGSTOLLEN SMELTEVERKET.
Det ble
arbeid for mange - fra Malm til Halvferdig produkt - et nytt
Sigdal Nikkelværk A/s -
På Verket kosta da et tonn malm: De
gamlefortalte Det er nokså tilfeldig det vi fikk notert av folkeminne etter
gruvetida.
Gruvene i dag
Ramstadgruva oppi Juvsåsen, 650 meter nord for Svartetjern, har
ikke de lange
Han gamle Ola
Nubberud va ingen arbiskar,
Det var Jens
Pedersen Varsla (Slottfelt) og Bjørn Velstad (han reiste til Amerika) som
Sigdal
Fra Sigdal og Eggedal
Bygdemuseums samlinger
Hefte 1985-1
Ved museet er det en spade o gen greip som Sigurd
Tveilen har skaffet museet i 1942. Tveiten fikk disse fra Sundbakken.
Kvinneliv fra Eggedal. Fargene er rødt med gråbrune
roser, enkelte roser er grønne og gule, foret er hvitt.
FRA SIGDAL TIL BRANES
Hefte 1985-1
AV HÅVARD STØVERN Bygdeveien utover Sigdal og Eggedal var en ridevei som
svinga seg fra gard til gard. «I all'væla, å edet døm fer etter?».
Utførsel: 1650 tylfter tømmer og bjelker, 180 bismerpund smør og ost, 50
stk. tiur og orrfugl, Innførsel: 3092 tønner korn (av alle
slag), 980 tønner salt, 230 tønner sild, 300 bismerpund fisk,
|
|
|
Sagene Noen av de eldste sagene i Simoavassdraget Kopi av et vasshjul satt opp ved Haugfossen. Slike hjul dreiv oppgangssagene langs Simoa-vassdraget. Ramfoss Træsliperi med arbeiderboligen. Hefte 2007-1 I midten bak ser vi sliperimesterboligen og øverst til høyre trallebanen som bragte tremassen til pakkehuset. Ramfoss krafverk 1961
Skrevet 1913. Denne saga lå ved elva Grima som kommer fra Greenskogen.
Glimt fra seterdrifta i Krødsherad i gamle dager Full virksomhet på Krødersaga i 1920. Saga, slik jeg husker den. sid 3 Arbeidsstokken. sid 4 Saga og småfanten. sid 6 Begynnelsen til slutten for Krødersaga. Levor Skåla Spellemann KNUT FOSSLIEN - Spellemann og Felemaker Utgangspunktet for denne artikkelen er ei fele som Gunnar Runn nå eier, men som trolig også har tilhørt hans far storspellemannen Anton Runn. Det var Jens Pedersen Varsla (Slottfelt) og Bjørn Velstad .. De va ofte spellemennar opp på Ørpe, hos 'n Truls. De hente 'røm sku Truls Gundersen Ørpen (1880 - 1958) lærer, spellemann og folkemusikksamler, AV TRULS ØRPEN DEL II Jeg etterlyser ei hardingfele som Torger Sauthon har eid. Spellemannen Sigvart Bjørnsen og fela hans. Ungdomsbilde av Borgar Nordli Etterlysing av «Damvisa»» Snøvinteren 1951. Gamle bygdespillemænd Det er en »slump» at jeg kan gi igjen Han Helje Skåla og bjønn. SPREKE KARER Paul Halvorsen Nerdalen, eller Helle fra Veggli i Numedal f.omkr. 1775. »De va ei keite a kvist og topp», som Godtfred Thorrud hadde innpå Snarumsmarkene en høst han hogg der. SVIING Alt om den gamle sviinga er glømt, ingen har prøvd å finne ut hva fedrene egentlig mente med den. Symboler MEN DET VAR NEPPE NOEN KVINNE-LIGE SVIERE HER.... HVOR HADDE SVIEREN KUNNSKAPENE SINE FRA? HVORFOR KOM SVIINGA MED SLIK KRAFT UTOVER PÅ 1700 TALLET? Eldre sviing på trekopp. Fra omkr. 1760. »DEVELEN» og så ordet »STYG» fra omkring 1800. Med »lås» til vern, og »snippar». Svidd lokk til en ask på Hov. FORSKJELLEN PÅ KVINNELIGE OG MANNLIGE TEGN. Grautespann i Gåsefra. Laget av « Kristen Mann ». Stakkebord, Noen av folkedraktene fra Krødsherad, Sigdal og nedre Hallingdal har ei brei knipling nederst på stakken. Den er utført i to-tråds ullgarn i rødt Historik Nils Skåla va noko ta ein stribokk. Ole O. Strand forteller til Andreas Mørch 8. sept. 1978. Reiar Li Grasfrø. ST. OLAVS-SAGNET , VATNÅSKJØRKA Den livgivende og levende Stillheten, - ikke den knugende og drepende tausheten, - men den skapende Stillheten. Støvernhaugen, Småstubber Ole Bjørnsen Smedsrud småbruker, smed og organist Startet med store voner og endte med like store skuffelser 100 årsminne om nikkelverket og farangen som huserte blant sigdøler og eggedøler. Sigdal Nikkelværk A/S var tidlig ute med å sikre seg tomt til smelteverk. Skrubbeskytteren under Grindefjell,Endre Skaseth Det er oppe på de steinete viddene under Grindefjell en høstdag da de første snøfillene jager under den gråtekte himmelen. Ve' Flåtastøa va're mykji bading da je' va' gutonge. bilde side De fleste kjenner til den store øksa, tømmermannsbila, den Fra åra noe etter krigen har det vært "på mote" å slanke seg. Av Andreas Mørch Søll e sett ikkje lengen sea. DRAPET PÅ «SØLL-TØLLØV» DEL II I dette nr. kommer del II av historia, vi regner med at resten av stoffet får plass i neste nr. DRAPET PÅ «SØLL-TØLLØV» DEL III Dette er tredje og siste delen av historia om Sevlegutten. Litt om skysskjøring i Krødsherad i gamle dager. Sigdal Museum, ET 50 - ÅRSMINNE Arnstein Lien, sønn til Carsten Lien, har sendt oss avisutklipp fra åpningen på museet Eikjebygningen under oppføring. MUSEETS UTVIKLING GJENNOM 50 ÅR. Eilif Brænna, Karl Varsla og Einar Thingelstad, under oppsettinga av "Eikjebygningen ". Åpningen av Eikjebygningen den 11. juni 1944 Stemme BLOD Som vi har vært inne på gjennom tidligere artikler og småstubber, spesielt Andreas Mørchs artikkel om de svidde symbolene (nr. 1-88), var våre
|
Seterliv Gjertrud Pedersdtr. Enderud (g. Yri) Svanaug Enderud i buskjolsdøra Da Ørpe og Enderudbøndene krysset Krøder-fjorden. Fra restaureringa av seterhusa på Østensetra til Ole S. Bråten. Personene er fra v. Sigurd Bråten (Olavsbraten) og Tor Bråten. Hagan av Vik Bøe Hotell, Norefjell ca 1916. Forskjellige episoder som far fortalte fra livet sitt. Av Ole Ingvar Søland I nr. 1-2003 tok vi med den første delen som Ule Ingvar Søland skrev om hva far hans fortalte fra livet sitt. Her kommer fortsettelsen. De va meir arbi me tømmerhøgginga før i tia. Te felling, kvisting og bærking va 're bare å bruke øksa¨. De va kvinnfølka søm hadde krøtterstellet, karane dreiv i skaugen. Sigdal Bygdeveien utover Sigdal og Eggedal var en ridevei som svinga seg fra gard til gard. Det var en gang! For ikke så veldig lenge siden. Den gang herredskassereren hadde kassa på sin gård. Sigdal, Beskrivelse av Krødsherad og Sigdal. Sigdal og Eggedal Bygdemuseum Fra Sigdal og Eggedal Bygdemuseums samlinger Ved museet er det en spade o gen greip som Sigurd Tveilen har skaffet museet i 1942 Fra Sigdal og Eggedal Bygdemuseums samlinger Kvinneliv fra Eggedal. Fargene er rødt med gråbrune roser - Garnvinne fra Eikje. For ca. 25 aar siden fik jeg en skrivelse fra tre Kristiania- Sigdalslaget Konstitution for Sigdalslaget. St.Hansdagen 1911 blei Sigdalslaget stiftet i Fergus Falls, Minnesota, og lover for Sigdalslaget vedtatt: Som det framgår av paragrafene 2 og 6 er en del av Sigdalslagets arbeid å skrive 'slægternes historie'. Tittelside til Sigdalslaget første bok. Fra Sigdalslagets årbok for 1914 Fra Sigdalslagets årbok for 1914 gjengir vi hva A. B. Pedersen skriver. Ho bestemor va' ofte te' Hunsta'hagan der 'o hadde skyldfolk. HVORFOR HAN HELGE IKKE KOM TIL SIGDALSLAGETS STEVNTE «STORE - GURO» 1Sigdal og Eggedal fylkeslag Fra protokollen til Sigdal og Eggedal fylkeslag tar vi med: Den 20. juni 1931 hadde fylkeslaget sitt årlige stevne, samtidig var det årsmøte. Småjente på Finnerudskogen omkring 1900 Ho bestemor va' ofte te' Hunsta'hagan der 'o hadde skyldfolk. Skredsvig fra B.B. 8/1 -1889, skrevet av Chr. Skredsvig: Udlandets Kunstop - fyldte Byer kan Nydelsen og Fra Kai Hunstadbråten på Modum har vi fått et dikt som Chr. Skredsvig skrev til Sjukehus og leger Folkemedisinen - medisinplanter Måningsbønir og råd mot sjukdom. Kildene til disse bønnene og råda er Jøran Vika, Ola Thorud, Bjørn Ovnan. Det vi tar med i del 4 er saker som var opp til behandling i åra like etter århundreskiftet. SIGDALS AKSJEMØLLE, DEL 5 Det vi tar med i del 4 er saker som var opp til behandling i åra like etter århundreskiftet. 1 nr. I - 1991 begynte vi en artikkel om Sigdals Aksjemølle, i det nummeret førte vi historia fram til 1888. Nå går vi videre med utdrag fra den gamle protokollen Vi er nå kommet fram til slutten av 1890. Det vi tar med i del 4 er saker som var opp til behandling i åra like etter århundreskiftet. Skomakerarbeid Skredsvig CHRISTIAN SKREDSVIGS BEGRAVELSE Bernhard Folkestad skrev noen små-historier som kom ut på Gyldendal Norsk Forlag i 1926. Blant disse finnes et stykke som heter "Christian Skredsvigs begravelse". DIKT Av Chr. Skredsvig CHRISTIAN SKREDSVIG OG THEODOR KITTELSEN Dette stoffet om Di, Kittelsen og Chr. Skredsvig, er i hovedsak noe' som Andreas Mørch enten har samla, eller har skrevet etter egne erindringer. Denne artikkelen om slakting er skrevet på tilnærma dialekt. Slekta etter Anne Ellefsdatter og Maria Johansdatter fra Sigdal. Anne Ellevsdatter blei gift med Reiar Pedersen - "Kåte-Reiar"~ Maria Johansdatter hadde Anne før hun gifta seg. Skole Vinteren 1913 blev det fra Eggedals ungdomslag sendt en henstilling til Fra snekkerskolekurset i 1934. Forran fra v.: Ola Hofton, Harald Biksrud, Lærer Ole Hagen, Olav Fra protokollen til Sigdal og Eggedal fylkeslag tar vi med: Den 20. juni 1931 hadde fylkeslaget sitt årlige stevne, samtidig var det årsmøte. Til Sigdal og Eggedal Fylkeslags snekkerkursus trenges en sløidlærer fra »Sigdal og Eggedal Fylkeslag avholdt i tiden 29. januar til 24. mars sit første snekkerkurs. På kurset deltok 14 stk. Søndag 24. mars var det utstilling. Snekkerskolekurset i 1935. bilde Snekkerskolen fortsatte, i 1936 blei det to kurs, et på »Leikvang» og et på »Solvang». De påmelte elevene ved »Leikvang» var: |
Slektsforskning - Er du interessert i å lære mer om slektsforskning? - Hefte 2009-2