Side 199

Side 207

Side 215

Side 223

Side  201

Side  209

Side  217

Side  203

Side  211

Side  219

Side  205

Side  213

Side  221

Når Sigdal og Eggedal Historielag nå gir ut gards- og slektshistoria for dalen, har det valgt å nytte tiden «Sigdal og Eggedal», bind II og III.

Bind I er Thormod Skatvedts bok «Sigdal og Eggedal», trykt 1914.

Bind IV, som vil følge seinere, skal omfatte bygdehistoria, og blir på mange områder ei videreføring av stoffet i bind I.

Gardshistoria.

Det har for det meste vært sjøleiende bønder på gardene, ættebundne med odelsog åsæterett.

Derfor har jeg valgt å la gardshistoria gå jamsides med opplysninger om eiere og brukere med huslyder.

Matriklen av 1667 og matrikkelframlegget av 1723 er å finne i bind I, matrikkeloppgavene fra 1865 er kort referert under hvert bruk.

Matrikkelkominisjonens arbeid fra 1824 vil bli å finne i avskrift i Bygdemuseet her, så og matriklen av 1887.

Slektshistoria.

Jeg har ikke satt opp ferdige slektsrekker.

Likevel bør det være noenlunne greit for den som har rot i dalen her, å ta ut atskillige av ættegreinene sine.

Dessverre er det tomrom i rekkene, det er mange stamfedre og -mødre som jeg ikke har funnet utspranget på.

Men den som tar seg tid, og nytter registeret, har muligheter for å finne ættleder lenger bakover enn jeg har nådd. -

Det har vært gode vilkår for feiltak.

Kildene er for ufullstendige, der er titt og ofte direkte feil i de fleste eldre kilder som jeg har henta opplysninger fra.

Der er feilskrevne navn, både på personer og steder, den oppgitte alder på folk er ofte så skiftende at det vil være en slump å råke den rette.

Det kan være feil på opptil 10 år.

 -- Det er kirkebøker for Sigdal og Eggedal fra 1722, men det er ikke ført inn ektevigde for 1750 der.

Manntallet fra 1665 gjelder menn over 12 år, folketellinga i 1779 mangler, det er bare å finne et sammendrag fra den, folketellingene 1801 og 1865 er fullstendige, de vil bli å finne i avskrift i Bygdemuseet her.

Atskillige ektefolk flyttet ut av bygda uten at det er nevnt noe om det i skrevne kilder, andre huslyder flyttet inn, en veit ikke hvor de kom fra.

Sønner og døtre drog ut, guttene for å tjene i byen, på landet eller til sjøs, ikke så få drog utalands, mange som militære, døtrene tok ut for å tjene eller - som og mange av guttene - for å gifte seg i andre bygder.

Det er ikke notert noe om flyttinga, vi veit derfor ikke mere om disse.

Det er mange tomrom i slektsrekkene av den grunn.

Ikke så få eldre folk flyttet ut til et av barna som hadde fått seg heim utabygds, og døde der.

Mange husmenn og strandsittere er ført under de ymse garder uten at vi kan si hvilken plass eller stue de budde i, de er å finne under -eie, så som Støverneie, Engareie.

Enkelte av disse huslydene var ofte på flyttefot.

I slike tilfelle har jeg som regel ført dem under den garden der det yngste barnet var født.

Mange vil vel sakne opplysninger som de har gitt meg om folk i bygda.

Jeg har vært nødt til å legge til side atskillig slikt stoff av omsyn til sidetallet i bind II og III.

Det blir gjømt til etterfølgende bind.

Det var ikke ofte at folk kunne skrive navnet sitt i dansketida, derfor har jeg nytta vanlig skrive-måte på navna fram til omkring år 1800, etter den tida har jeg mest mulig skrevet personnavn slik den enkelte skreiv det sjøl.

 Det fins unntak.

Såleis var det somme som skifta skrivemåte, en gang skreiv de Christen, en annen gang Kristen, Jon-John, Helge-Helga.

Det trenger vel ikke bli mistak av den grunn.

Danskene nytta mange skrivemåter når det gjaldt personnavn, jeg kan nevne at vårt Kjersti ble skrevet på minst åtte forskjellige måter.

Navn som Beret og Berte er ofte bytta om, så og Margit, Marit og Mari, Halle og Helle, Ragnhild og Ragne, Signe, Signi og Sine, Sigrid og Siri, Kari og Karen, Lars og Laurits, Ole, Ola og Oluf o.s.v.

Enda verre var det for danskene å skrive de vrine gardsnavna i dalen uten å ha noe å se etter.

Gardsnavna her er mest mulig skrevet i samsvar med matriklen av 1906.

Gards- og slektshistoria for Sigdal og Eggedal er ikke en enkelt manns arbeid.

Det er mange som har hatt bry med den, det er ofra mye tid og ekstraarbeid før den nå ligger ferdig.

Jeg har samrådd meg med formannen i Landslaget for Bygde- og Byhistorie, dr. phil. Lars Reinton, om innsam-linga av arkivstoff.

Arkivar Thorsten Eken i Riksarkivet har gitt meg verdifulle opplysninger og har satt meg på spor etter arkivsaker som gjelder dalen her.

Formannen i Historielaget, lærer Sigurd

Tveiten, har hjulpet til med avskriving og kartotekføring, medlemmene av Historielaget, med redaksjons- og bildenemnd, har samla inn opplysninger og bildestoff, Fingar Evju i Eggedal har fotografert.

Sigdøler og eggedøler, både her heime og utabygds, har skrevet og fortalt, gjennom skolene i bygda er det samla inn opplysninger og ordna med kontroll av manuskriptet.

Det er mange som har latt meg nytte private samlinger og ardsarkiver.

Jeg viser til kilderegisteret sist i bind III her.

Til føring og ordning av et høgst nødvendig kartotek har jeg hatt atskillig hjelp av korrespondent Ole O. Bakken, han har også sin del av ansvaret for registrene her og har vært med ved korrekturlesinga.

Overlærer Carsten Lien har velvillig gitt rettleiing, hjelp og råd, særlig angående trykk, bildestoff og utstyr.

Frk. Aslaug Albjerk, Sigdal, og fru Marie Næss, Viker-sund, har maskinskrevet manuskriptet.

- Alle skal ha takk for velvilje og hjelp!

Jeg har også skjellig grunn til å takke alle dem som jeg gjennom mange år har brydd i Statsarkivet i Oslo, i Riksarkivet, Kjeldeskrift-Instituttet, Norges geografiske oppmåling, ved Universitetsbiblioteket, Drammens Folkebibliotek og på Sorenskriverkontoret i Hokksund, firmaet Harald Lyche & Co., Drammen, som har trykt disse to binda, og A.S. «Cliche», Oslo, som har levert de fleste portrettklisjeene.